tirsdag 16. september 2008

Den siste uka

Nå har jeg ikke skrevet på en stund, og det skal dere ta som et godt tegn. Det betyr at jeg faktisk har andre ting enn å skrive blogg og gjøre! Tenkte jeg skulle skrive litt om hvordan jeg så langt har det hos familien Halstensen. Legger ved bilder i innlegget her.

Jeg var på forhånd forberedt på at Jennie (ikke Jenny) var en streng alenemor som hadde et mye mindre hus enn familien Miller, så jeg ble egentlig ikke overrasket da reglene kom i hytt og pine. Men synes egentlig at det er bedre å bo hos en streng familie som bryr seg enn hos en familie hvor det ikke er nye system på noe.

Klara og Jennie






Jennie er 52 år og har halve slekta si i Norge (Sauda-området), hun er alenemor så pappaen til Karin og Katrine er en donor de ikke kjenner. Hun er ganske streng og kommer sjeldent overens med Karin (de krangler nesten hele tiden..). Grunnen er vel at Jennie er litt for streng, men samtidig så hører ikke Karin så veldig mye etter heller da, så det kan bli litt slitsomt å høre på dem i blant. Hun er hjemmesykepleier, for unge gravide/mødre. Hun er veldig snill , omtenksom og prater mye med meg. Hun spør alltid om hvordan jeg har det og hvordan det går på skolen osv. Hun bryr seg, og jeg synes det er hyggelig å prate med henne.




Katrine og Karin



Karin er 14 år og går på samme skole som meg. Hun er vel i en typisk fjortiss-periode hvor hun ofte skjemmes over mora si, og krangler mye med både søsteren og mora. Akkurat nå krangler de HELE tiden om karakterene hennes (som tydeligvis er veldig lave), som har ført til at hun ikke får lov til å gå på Homecoming Dance, og hun får ikke snakke i telefon. Jeg deler rom med henne foreløpig, noe som hittil har gått bra. Hun roter en del, og står aldri opp når vekkeklokka hennes ringer (noe som irriterer meg.. hvorfor ikke sette alarmen til når du faktisk skal stå opp?), men hun er alltid hyggelig og spør for eksempel om jeg vil ha godteri eller om jeg vil se den morsomme ekornvideoen på youtube. Ellers så snakker hun sykt mye i telefonen (hustelefonen) med venninnene sine, selv når hun egentlig må gjøre lekser. Hun får ikke lov til å snakke i telefonen/se TV etter klokka 9 når vi har skole dagen etter, og når hun gjør det allikevel blir det fightfight.






Katrine (uttales Katrina) er 12 år og går på SLP Junior High. Hun krangler en del med søstra si (slik som alle andre søstre gjør?.... Anna?..), har svømming hver dag etter skolen, har ett hamster som heter Teodor, og elsker språk (så hun sier norske fraser så ofte hun kan). Hun elsker å spille kort med meg, se youtube-filmer med meg, se TV med meg, ja hun elsker rett og slett å henge med meg. Det er koselig, og noen ganger kan hun komme bort til meg å bare si ”I need a hug”, søtt! Men det kan bli litt slitsomt av og til. I kveld skal vi ha ”sleep-over” på loftet (rommet til Karin og meg) hvor hun skal sove på en madrass ved siden av senga mi. Vi har planlagt å spille ”ghost” og å se ”han gamle bussjåføren med den hysterisk morsomme latteren” på youtube. Jeg gleder meg. HOHO

Det var altså min nye familie som jeg faktisk allerede på godt og vondt har blitt litt glad i. De har langt i fra den perfekte drømmefamilien jeg hadde forestilt meg, men på sin måte tar de godt vare på meg og får tankene mine til å holde seg litt lengre unna savnet av familien og Norge.

Så tilbake til hva jeg har gjort de siste dagene:
Torsdag 11. september og fredag 12. september: Jeg hadde forventa masse snakk om det forferdelige som skjedde for 7 år siden, men faktisk så hørte jeg ikke et ord om det på skolen! Ikke en gang i US. History. Da jeg kom hjem derimot var det masse snakk om det på radioen og TV’n. Det var min første dag med de fagene jeg skulle ha. Når en kommer over en uke etter alle andre kommer man typisk helt i slutten av et kapittel, hvor de selvfølgelig har en quiz (prøve)! Men siden jeg er så flink til å late som at jeg ikke forstår noen ting (+ at lærerne heldigvis skjønner at jeg faktisk ikke kan ha en prøve 2 dager etter at jeg har startet på skolen) så har jeg faktisk sluppet 5 quizer hittil! Det var litt vanskelig å finne frem til alle klasserommene, men folk er veldig greie når en spør om hjelp! Men 5 min mellom hvert klasserom som kan være fra 1 til 3. etasje i helt forskjellige retninger av bygningen + at det er 1400 elever så beveger seg i gangene samtidig så blir det stress! Jeg var helt utslitt etter både torsdag og fredag. Hadde litt lekser torsdagskvelden hvor jeg strevde litt med matten siden vi hadde om noe jeg aldri har lært om (Matrices), og som alle de andre hadde lært i fjor.

Fredagskvelden var bare rolig, deilig med en kveld uten lekser. For de som lurer på om det er mye lekser her, JA det er det. Siden jeg har samme timeplan hverdag så er som regel leksene til neste dag, så det blir en del. Men så bruker jeg kanskje dobbelt så lang tid på de fleste av dem også da, siden alt er på engelsk, men det blir jo enklere etter hvert.

Lørdag 13. september: Jeg fikk endelig sove lenge! Deilig! Resten av dagen vaska jeg litt klær, hjalp til med litt rydding og da klokka ble 3 dro vi til Texas Roadhouse (45 min med bil) for å feire Jennies bursdag som var for noen uker siden. På veien dit plukka vi opp Berniese (vet ikke hvordan det skrives) som er stemora til Jennie. En anna fyr som jeg ikke husker navnet på kom også. Texas Roadhouse var virkelig en opplevelse. Jeg vet ikke om jeg kan si den var bra eller morsom, men den var i alle fall annerledes! Det er en typisk-texas restaurant som har restauranter over hele USA (men bare 1 i Minnesota(!), viktigviktig), med kelnere som danser linedance, høy western-musikk, utstoppede dyrehoder på veggene og stappfullt med folk. Vi fikk utrolig mye forrett (kjempe godt, usunt brød) slik at vi nesten kunne spise oss mett på det, og resten av maten var også veldig god. Jeg spiste BBQ-kylling. Berniese fortalte at Jennie hadde bursdag og da kom kelneren trillende med en ”okse-sal” som hun måtte sette seg på, og så fortalte kelneren til alle at Jennie hadde bursdag, var 29 år, og at alle måtte rope texas-ropet høyt: ”Jiiiii haaaaa!!!”. Det hele var et nokså latterfylt syn. Etterpå kjørte vi hjem, og jeg slappa bare av med PC og TV.



Søndag 14. september: Jeg sto opp halv 8, og kjørte 2 timer til Osakis hvor vi var på Aspect orienteringsmøte. Alle vertsfamiliene + utvekslingsstudentene som områderepresentanten min har ansvar for var der (jeg hadde fått info om at det kom til å være 3-4 utvekslingsstudenter per områderep., men neida.. hun hadde 25 stk!). Jeg var hennes utvekslingsstudent nr. 200, så jeg måtte komme opp ved mikrofonen, få sjokolade, og bli tatt bilde av foran alle sammen. Jippi.
Alle familiene hadde med seg mat som ble satt på et stort bord som alle fikk forsyne seg av. Mye god mat! Det var en del norske der, men jeg snakka ikke med dem. Jeg satt bare med familien min (mens jeg håpa på at vi kunne dra hjem fortest mulig.. for det var i grunn ganske kjedelig). Alle måtte komme frem ved mikrofonen og presentere seg selv og familien, flaut. Etter 2 timer kjørte vi endelig hjem igjen, og jeg gjorde lekser og så TV resten av dagen/kvelden.

Mandag 15. september og tirsdag 16. september: Lunsjen var fremdeles ikke særlig morsom da jeg satt med 10.klassingene, og jeg var hos rådgiveren å endre masse på timeplanen min. Hun introduserte meg for noen seniors som har 1st lunch, og de var veldig greie. Hun ene heter Emily, og hun var utrolig hyggelig og spurt om jeg ville sitte med dem neste lunsj. Jeej! Endelig noen venner i lunsjen. Min nye timeplan ser nå slik ut:

Physics
Chemistry
English 11
US. History
Precalculus
Concert-Choir
Study Hall

Fikk heldigivis bytta tysken som jeg hadde noen dager til concert-choir. Jeg var på auditon til koret i dag, og fikk heldigvis være med. Gruet meg veldig til den audition’en men den gikk bra, var bare sånn test om hvor lavt og høyt jeg kunne synge. Folka i concert-choir er så innmari koslige! Hadde kor for første gang i dag (tirsdag) og jeg liker meg allerede! Nå må jeg begynne på leksene mine! Har masse matteoppgaver til i morgen, og vocabulary-test i engelsken (10 teite ord jeg aldri kommer til å få bruk for.. skal visst ha slike tester HVER uke!!). Gidder ikke se over skrivefeil nå, gjør det senere! Snakkes! Kommenter!!!
















Bilder av huset:




1 kommentar:

Anonym sa...

så koseli :D

skull ønsk æ å hadd nånn vertssøsken. nærmeste bli væl hæstan, hehe:)

vi har åsså sånn vocabulary test hver uke.. men likar enn å ha en stor test sjeldent me maaange ord da, hehe