ÅÅÅÅÅÅH

Grunnen til at jeg ikke har skrevet på lenge er at det rett og slett ikke er noe nytt å fortelle. Ingen avreisedato, ingen delstat, ingen vertsfamilie, og nå som 27. august er passert ble det altså ingen camp i New York City heller. Men det synes jeg nå i grunn er helt greit, så får jeg heller pengene som jeg har betalt inn til den tilbake.

Telefonen er med meg hvor enn jeg går. Jeg innbiller meg hele tiden at den ringer, og sjekker da ofte om jeg for engangs skyld skulle ha rett, men neida. Blir like skuffa hver gang, og hvertfall skuffa når jeg ser det bare ei mamma eller pappa som ringer. "Har du hørt noe fra Speak da?"

Alle spør meg om hvorfor jeg ikke har reist. Jeg blir sliten av at alle spør.. og føler meg dum når jeg ikke har noe ordentlig svar. I reglene til speak står det at jeg er garantert vertsfamilie før 1. september, så da får vi bare vente og se da. Er jo noen dager igjen, men skolene har jo begynt. I alle fall noen, men de fleste begynner 3. sept har jeg hørt. Åh, jeg er så lei av å vente nå.

Hadde avskjedsfest med familie/slekt lørdag 16. august. Var veldig koselig, men og veldig trist. Måtte si hade til masse folk, og dagen etterpå dro min kjære storebror på folkehøgskole i Alta. Så da måtte jeg ta farvel med han også. DET var trist det. Tanken på å ikke treffe han på 10 mnd fikk tårene til å falle. På lørdag reiser pappa til Istanbul, så da blir det nok en trist avskjed å ta. Gruer meg.

Ellers vil jeg bare si (skrive?) at jeg prøver å holde humøret oppe. Er jo hjemme alene om dagene. Prøve å pakke litt (utrolig vanskelig når man ikke vet hvor man skal), så jeg i det minste er i gang når jeg får vite avreisedato. Må jo være forberedt på å reise innen 2 dager. Ellers lager jeg smoothies, ser sex and the city, går turer med hundene, sitter litt for mye på facebook, også har jeg shoppet litt småting som jeg trengte i Trondheim.

Nå skal jeg sove, også håper jeg at jeg våkner til at Speak ringer meg i morgen tidlig. :)