Frustrerende venting

Jeg sitter på stua en kald sommerdag hjemme hos mamma. Har blanda følelser i forhold til høsten. Det er ikke sånn at jeg kommer til å bestemme meg for å IKKE dra, men jeg har allikevel begynt og grue meg en del. Tror det kommer mye av at jeg nesten ikke vet noen ting ennå. Nå er det blitt 6. juli og jeg har ikke peiling på når jeg drar, ikke hvor og heller ikke til hva. Har hørt om folk som ikke har fått vertsfamilie før noen dager før avreise. Det betyr jo at jeg i løpet av august egentlig må være klar til å dra i løpet av et par dager om jeg plutselig skulle få vertsfamilie. Huff, håper ikke det blir sånn!

Siden sist har jeg vært på visumintervju. Det var veldig greit. Trodde jeg måtte stå i kø i flere timer, men hele prosessen tok bare 45 min for min del. Sto først å ventet utenfor ambassaden i Oslo ca. 10 min. Det var bare 2 stk foran meg i køen. Da jeg fikk komme inn måtte jeg først gjennom sikkerhetskontrollen, og alt jeg fikk ta med meg videre var papirene mine. Så gikk jeg videre inn til venterommet. Der snakket jeg først med ei dame som snakket norsk. Jeg leverte papirene mine, og måtte ut for å hente mere penger da porto'en på konvolutten som skulle sendes tilbake til meg tydligvis var gått opp. Etter det fikk jeg en kølapp, og det var omtrent 10 stk før meg. Jeg måtte vente en halv time, og ble intervjuet av en amerikansk dame på engelsk. Intervjuet gikk veldig bra. Siden jeg skal til Kroatia den 12. juli fikk jeg med meg passet hjem igjen, slik at jeg heller kan sende det sammed med DS-2019 skjemaet og SEVIS-avgift kvitteringa når jeg kommer hjem den 19. juli. Satser på å få visumet mitt i slutten av juli.

Ellers må jeg søke stipend så snart det er mulig. Leste på lånekassens hjemmeside at man måtte oppgi hvilken delstat man skulle bo i slik at vi fikk riktig reisestipend, og det betyr jo at jeg ikke kan søke før jeg får vertsfamilie. Men har sendt dem en mail, så håper på svar snart.

Jeg fikk også nylig brev fra Speak om kultursjokk og pakkeliste. Pakkelisten var jo ganske latterlig. Kommer aldri til å klare og ta med meg sååå lite. Men den var vel heller en generell pakkeliste om det aller viktigste. I brevet sto det også at jeg måtte sjekke meg for tuberkulose. Det skal vel ikke bli noe problem, men synes det er rart at vi ikke har fått beskjed om det før nå. Er jo mindre enn en måned før de første reiser. Jeg må også sende de en kopi av de siste karakterene mine, ta en kopi som jeg skal ha med selv, sende dokumentasjon på at jeg har tatt de vaksinene som trengs, pluss en oppdatering på adressen min og foreldrene mine.

Blogginnleggene mine blir litt for lange synes jeg. Skal heller prøve å skrive litt oftere og kortere.
Fremover må jeg begynne å tenke på hva jeg skal kjøpe i gave til vertsfamilien, lage meg selv en pakkeliste og innstallere Skype på pc'n min. Har ikke peiling på hvorfan Skype fungerer, så må vel lære meg det før jeg reiser.

Jeg gleder meg sinnsykt til å komme til USA og bo der i 10 måneder, men jeg gruer meg sinnsykt til å reise fra alt her hjemme (familie, venner, kjæreste).. Kommer til å savne dem så innmari mye. Blir gal av tanken på å ikke se dem på 10 måneder (bortsett fra dem som kommer på besøk da). Det var alt for denne gang.

PS: Kommenter gjerne! :)

- Klara -